Cøliaki, eller glutenintoleranse, er en betennelsessykdom i tarmen som skyldes at kroppen reagerer på proteinet gluten. Hos personer med cøliaki vil inntak av gluten skade slimhinnen i tarmen.

Det er mange symptomer for cøliaki, men de mest vanlige er diaré, magesmerter og oppblåsthet, avmagring og vekttap, samt trøtthet i sammenheng med inntak av mat.

Det hersker litt usikkerhet rundt hvor mange som har cøliaki i Norge, men nyere forskning peker mot at 1 av 100 nordmenn lider av sykdommen. Sammenlignet med registrerte tall tyder dette på at opp mot 30 000 lever med sykdommen uten å være klar over det.

Hva er gluten og hvor finnes det?
Gluten er et protein som finnes i kornsortene hvete, rug, bygg og havre. Havre inneholder ikke gluten i seg selv, men er slik den produseres i dag «forurenset» med gluten. Siden 2000 har man sagt at voksne kan spise havre, mens barn og unge under 18 år frarådes fra alt av gluten.

Kaja Helland-Kigen, klinisk ernæringsfysiolog hos melk.no forteller at matvarer inneholder gluten hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten: bygg, dinkel, durumhvete, gluten, havregryn, havremel, hvete, kavring, kli, makaroni, nudler, pasta, rug, sammalt hvete, semulegryn, spagetti, spelt, triticale. I tillegg er det noen som må unngå hvetestivelse, fordi det kan inneholde spor av gluten. Man skal da være obs på at hvetestivelse kan være merket med kun “stivelse” på enkelte ingredienslister.

Hvorfor må man følge en glutenfri diett?
Mennesker som har cøliaki og ikke behandler den vil over tid kunne få ett underskudd på viktige næringsstoffer som jern, Vitamin D og kalsium. Mangel på disse næringsstoffene kan i ytterste fall medføre utvikling av jernmangel eller benskjørhet.

Kalsium er en med og vedlikeholder skjelettet, og vitamin D hjelper til med å ta opp det kalsiumet vi spiser. Den økte risikoen for å få osteoporose er en av årsakene til at det er svært viktig å følge en glutenfri diett nøye hvis man har fått diagnosen cøliaki.

Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen cøliaki må stilles av en lege. Ved symptomer som gir mistanke om cøliaki, tar man først en blodprøve som kan gi en pekepinn. Er prøven positiv, går man videre til å ta en prøve av tarmen. Dette er vanlig å gjøre ved å ta en såkalt tynntarmsbiopsi, som vil si at man går inn gjennom munnen og tar en prøve fra slimhinnen i tynntarmen.

Vær oppmerksom på at blodprøven i noen tilfeller kan være falskt negativ, slik at det kan være nødvendig å gå videre med tynntarmsbiopsi ved negativ blodprøve og sterk mistanke om cøliaki.

Tekstgrunnlag og kilde er fra Melk.no