Vi har mer fokus på dyrs velferd, om kjøttet vi skal spise er kortreist eller langreist, hvilket fôr dyret har fått, hvor fôret kommer fra osv. Det siste halvåret har vi spist 660 tonn mindre kjøtt enn samme periode i fjor. Unge er mer villige til å redusere kjøttforbruket og heller spise kjøtt hvor dyrene garantert har hatt det bra.

Dyrevernmerket

Dyrevernmerket kom høsten 2018, som følge av at det frem til da ikke eksisterte noen merkeordning for dyrevelferd i Norge. Generelt sett blir dyrene behandlet bra i Norge. Norsk dyrevelferd ligger i toppsjiktet i Europa, men vi er likevel ikke garantert at dyrene har hatt det bra. Dette er en viktig, men ikke eneste årsak til reduksjonen i kjøttforbruket. Når du velger kjøtt som er Dyrevernmerket kan du føle deg trygg på at dyrene har hatt bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet. Foreløpig er det laget egne kriterier for verpehøns, slaktekylling og storfe i melkeproduksjon.

Hva betyr god velferd?

Vi vurderer god velferd for dyrene ulikt. Dyr som går utendørs er f. eks. mer utsatt for sykdom. Dyr som går innendørs får ikke oppleve naturen og mer stimuli, men er mindre utsatt for sykdom. Hver og en av oss må bestemme selv hva som er viktigst ved valg av produkter i butikken.

Etisk mathandel

Dersom man kunne velge mellom tre ulike produkter, hvor det ene var merket at dyrene har hatt det ekstra bra, ville vi kjøpt dette selv om produktet var litt dyrere enn de andre? Dyrevernalliansen oppfordrer til å:

  • Spørre etter dyrevern-merket mat i butikken – for å fremme økt tilgjengelighet av kjøttet
  • Velge økologisk fremfor vanlige produkter
    • Det er ikke alltid vitenskapelig bevist at økologisk drift er bedre, men mange økologiske bønder er ildsjeler som driver veldig god dyrevelferd
  • Spise mindre egg, kjøtt og melk – og heller betale for kvalitet

I tillegg oppfordrer Norsk Bondelag til å velge norsk.

Vanlig drift

Ku: Her er det ikke krav til løsdrift eller at ku og kalv skal få gå sammen. Kalven skal likevel få tilstrekkelig mengde råmelk. To måneder beiting er påbudt og det kan skje at dyret overnatter på slakteriet

Svin: Skal kunne se, lukte og høre andre svin men det er ikke krav til å være ute. Grisungen skal ha morsmelk i minimum 28 dager, og de skal ha nok rotemateriale.

Kylling: Bruker hurtigvoksende rase, trenger ikke dagslys, 16-18 stk per m2 inne, ikke krav til lek og skjulesteder, ikke krav til fiber i kosten, opptil 10 timers transport, strømbad tillatt, trenger ikke ekstern godkjenning.

Økologisk drift

Ku: Det skal være løsdrift og kalv skal kunne die i minst tre dager etter fødsel. Minst to måneders beiting er påbudt, lenger om mulig. Også her kan det skje at dyret overnatter på slakteriet.

Svin: Skal kunne se, lukte og høre andre svin. Purker skal holdes i grupper frem til siste del av drektighetsperioden. De skal kunne gå ute, grisungene skal ha morsmelk i minst 40 dager og ha mulighet til naturlig atferd med tilgang til rotemateriale.

Kylling: Hurtigvoksende rase tillatt, men vanlig med mer saktevoksende. Skal ha dagslys via vinduer og luftegård, 10 stk per m2 inne, ikke kraf til lek og skjulesteder, krav til fiber i kosten, opptil 10 timers transport, strømbad tillatt, skal ha ekstern godkjenning. Dvs. svært lik den vanlige driften.

Dyrevernmerket drift

Ku: Det er krav til løsdrift, ku og kalv skal ha minst seks ukers samvær. Kalven skal få nok melk, det er påbudt med fire måneders beiting. Overnatting på slakteri skal unngås.

Svin: Det er ikke laget regler per nå.

Kylling: Saktevoksende rase, dagslys via vinduer evt. vinterhage og luftegård, 8-9 stk per m2 inne, krav til fiber i kosten, skal ha lek og skjulesteder, mer skånsom transport og maks 4 timers kjøretid, forbudt med strømbad, skal ha ekstern godkjenning.

Dyrevelferdsloven

Loven omfatter alle deler av dyrets liv og gir minstekravet for dyrenes velferd. Loven gjelder for både vanlig, økologisk og dyrevernmerket drift.

 

Kilder: vg.no (abonnement), dyrevernmerket.no, dyrevelferdsloven